To venninner, begge kvinner over 50 på veg til 150, satt en kveld og murret og mimret over ett-eller kanskje-det-ble-to glass vin; Alt var bedre i gamle dager, for da var man jo ung. Dessuten var livet mye lettere, særlig målt i kilo. Og mye mer morsomt og spennende, målt i dager fylt med fart, spenning, fester, rampestreker m.m. Innebar begrepet «overgangsalder» at resten av livet skulle bestå av tunge grå regnværsdager fylt med alskens plager som bilringer, svettetokter, dårlig søvn – for å nevne noe. Tungsinnet tok nesten overhånd, fremtid var dyster: neste stopp kommunens bo- og «rehabiliterings»-senter. Og glassene var nesten like tomme som blikkene over dem.

Da var det en-eller-kanskje-hele-to av de få resterende hjernecellene som begynte å røre på seg i de to hårfargede hodene; Nå er det nok sutring, kom igjen jenter, dere får ikke annen moro enn den dere lager selv! Dere har gjort mye gøy før i tiden, dette kan dere. Opp av sofaen, få ræva i gir, gjør noe!!

Med til historien hører også en nedfallen låve, lang erfaring med motstand, motbakker og motvind fra alle kanter og en desperat lengsel etter gøy og moro. Hva ville vi ha? Jo, vi ville ha masse tull og ikkeno tull. Vi vil ha tull på alvor! Glassene ble fylt opp, hjernecellene satt på høygir, idéene boblet frem. Den ene gøyale innspillet etter den andre bruste frem, tankespinnet endte i en kjempestor surrehaug. Dagen derpå… var herlig. Bare å plukke morsomme, nyttige kirsebærinnspill fra treet; 

* Skogstur med koko stybafle -kondisjon-koordinasjon-styrke-balanse-fleksibilitet, * Spis hva du vil – så lenge det er grønnsaker og noe med proteiner (er det proteiner i sjokolade, potetgull, vin og øl montro?), * Ballspill for trollkjerringer – sammen har vi mest moro (eller morosjon som det heter hos Sunnja), * Bort med slanke-jojo – inn med gå-konkurranse-med-jojo sammen med venninne en halv time en-to-helst-tre ganger i uken – i motbakke, * Din beste venninne er din beste PT – personlige tyrann – som følger deg opp ved neste selvpåførte vektreduksjon, * Se ut hvordan du vil, så lenge du har muskler i kroppen og form til å gå en halv time – en-to-helst-tre ganger i uke – musklene må gjøre deg svett, formen skal gjøre deg andpusten, gleden blir størst ved å gå sammen med andre.

Ni av ti innspill ble forkastet, resten samlet som Sunnjas grunnpilarer; Morosjon, friskamat – og dravenn.

Og så? Hvordan dette går videre må vi komme tilbake til i fremtiden, for kapitlet er langt fra avsluttet. Vi må få med alle som er som oss. Og det må skje noe med låven. Følg med….

Sånn rent formelt…

Eier av prosjekt Sunnja; Lin Malin Ullern. Mer enn femti, mest i hundre (m/sek). Finnes på hverdager ved Universitetet i Oslo som administrativ leder på et institutt. Utdannet siviløkonom fra NHH + MBA fra England. Fremtredende egenskaper er administrering-, organisering- og gjennomføringsevne – og uhemmet entusiasme for nye idéer av alle slag.

Medhjelpere

Innspiller til prosjekt Sunnja: Kari Isingrud. Mer enn femti, skal opp i hundre (her snakker vi år, ikke kilo!). Til daglig etablererveileder. Utdannet siviløkonom fra NHH + nettjournalist + friluftslivstudier + litt av hvert annet. Fremtredende særdeles viktig egenskap er evne til å dra ville idéer fra bestevenninne ned på jorda, sammen med bestevenninnen.

Bakspiller til prosjekt Sunnja: Trude Abelsen: Så vidt litt mer enn femti, budsjetterer med hundreogfemti, likevel motstander av høye tallverdier på seg selv. Finnes til daglig på Universitetet i Oslo, som økonomileder ved et institutt. Utdannet samfunnsøkonom fra UiO. Fremtredende egenskap er evnen til å være tilstede på riktig tidspunkt – og veilede venninne på veg utfor stup inn på riktig kurs.

Og de som jobber i felten og faktisk gjennomfører mestepasrten av Sunnjas aktivitetskurs er: Susanne Skistad, fysioterapeut med PT-utdannelse, daglig tilholdssted på helsehus i Oslo – og Elina Melteig, biokjemiker og utdannet treningsinstruktør – til daglig å finne som kommunikasjonsrådgiver ved et institutt på UiO. 

This is an example post, originally published as part of Blogging University. Enroll in one of our ten programs, and start your blog right.

You’re going to publish a post today. Don’t worry about how your blog looks. Don’t worry if you haven’t given it a name yet, or you’re feeling overwhelmed. Just click the “New Post” button, and tell us why you’re here.

Why do this?

• Because it gives new readers context. What are you about? Why should they read your blog?
• Because it will help you focus you own ideas about your blog and what you’d like to do with it.

The post can be short or long, a personal intro to your life or a bloggy mission statement, a manifesto for the future or a simple outline of your the types of things you hope to publish.

To help you get started, here are a few questions:

• Why are you blogging publicly, rather than keeping a personal journal?
• What topics do you think you’ll write about?
• Who would you love to connect with via your blog?
• If you blog successfully throughout the next year, what would you hope to have accomplished?

You’re not locked into any of this; one of the wonderful things about blogs is how they constantly evolve as we learn, grow, and interact with one another — but it’s good to know where and why you started, and articulating your goals may just give you a few other post ideas.

Can’t think how to get started? Just write the first thing that pops into your head. Anne Lamott, author of a book on writing we love, says that you need to give yourself permission to write a “crappy first draft”. Anne makes a great point — just start writing, and worry about editing it later.

When you’re ready to publish, give your post three to five tags that describe your blog’s focus — writing, photography, fiction, parenting, food, cars, movies, sports, whatever. These tags will help others who care about your topics find you in the Reader. Make sure one of the tags is “zerotohero,” so other new bloggers can find you, too.